Lillehammer er Norges tredje beste kulturkommune

TREDJE BEST I LANDET: Olav Brostrup Müller er kultursjef i den tredje beste kulturkommunen i Norge, ifølge den nasjonale kulturindeksen. Først og fremst gir han æren til de frivillige, private initiativtakere og det lokale næringslivet. Foto: Torbjørn Olsen

For ett år siden gledet Lillehammer seg over 6. plass på kulturindeksen, basert på 2016-tall. I år ble det pallplass. Lillehammer er nemlig av Telemarksforskning kåret til landets 3. beste kulturkommune, basert på 2017-tallene. Artikkelen er hentet fra GD.NO

LILLEHAMMER: – Det er vel et uttrykk for at vi har en rik flora av aktører, og gjenspeiler ikke hva kommunen alene legger inn av midler og ressurser, sier kultursjef i Lillehammer, Olav Brostrup Müller.

– I Lillehammer har vi sterke kompetansemiljøer og et kulturliv som i betydelig grad er båret oppe av frivillige og private initiativtakere. Også næringslivet har bidratt positivt. Plasseringen vår på kulturindeksen er summen av flere ting.

– Kan Lillehammers høye score brukes aktivt?

– Jeg er én av dem som flyttet tilbake til Lillehammer fordi det er en levende kulturby, og tror mange som har gjort tilsvarende er blitt vant hva et godt kulturtilbud betyr. Å være blant de beste kulturkommunene i landet er likevel først og fremst inspirerende for alle som er frivillige og jobber som utøvere i Lillehammer. Jeg håper folk også ser at det ikke kommer av seg sjøl. At det ligger et mangeårig og godt arbeid til grunn. Dette gir ikke minst oss i kommunen noe å strekke oss etter. Sjølsagt skal vi fortelle at vi er tredje best i landet. Likevel skal indeksen først og fremst gjøre oss stolte.

– Det har Lillehammer grunn til?

– Ja, for all del.

– Hva kan Lillehammer bli enda flinkere på?

– Jeg har merket meg at vi ikke scorer spesielt godt på kulturskole. Det bør være en kommunal utfordring.

 

Slår de andre mjøsbyene

Bare Røros og Ål i Hallingdal er foran Lillehammer på indeksen. Blant de 10 øverste på indeksen, er det bare én annen kommune i innlandsfylkene. Også den i Oppland: Nord-Aurdal i Valdres er inne på 9. plass.

Hamar er nummer 11 og Gjøvik nummer 65, mens Ringsaker er havnet helt nede på 226. plass.

I Gudbrandsdalen inntar Lom en respektabel 37. plass, Sør-Fron nummer 79, Sel nummer 92, Vågå nummer 111, Gausdal nummer 113, Nord-Fron nummer 117, Lesja nummer 130, Dovre nummer 139, Ringebu nummer 167 og Skjåk nummer 176.

 

Nærhet til Lillehammer

Øyer er nummer 383 av 426 norske kommuner. Frode Fossbakken er sektorleder for kultur og fritid i Øyer.

– Vi har alltid ligget lavt, også på Kostra-oversikten. Noe kan handle om mangelfull innrapportering og arrangementer og aktiviteter som ikke blir registrert. Generelt mener jeg at det lokale kulturlivet i Øyer er absolutt oppegående. Husk også på at Øyer ikke har kinotilbud etter at bygdekinoen ble lagt ned. Heller ikke et stort museumstilbud som i Lillehammer. Øyværinger reiser derfor til Lillehammer for å benytte seg av denne type kulturtilbud, og da slår besøket ut i Lillehammer, ikke i Øyer. Vi er en liten kommune nært en større by med mange tilbud. Ikke sikkert alle typer tilbud i Øyer ville være et spesielt godt tilbud.

Fossbakken er uansett ikke fornøyd med Øyers plassering, og har merket seg at kommunen hans scorer dårlig på blant annet kommunale tildeling av kulturmidler til lag og foreninger. Der mener han Øyer har en utfordring.

– Derimot scorer vi bra på kulturskoletilbudet. Likevel bør 383.-plassen være et signal til politisk hold, sier Fossbakken som fra årsskiftet går inn i stilling som én av tre kommunalsjefer.

Hele kulturfeltet måles

Indeksen bygger på elleve forskjellige fagfelt/sektorer: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskole, DKS (Den kulturelle skolesekken), tildelinger og frivillighet. Av de 10 på topp scorer Lillehammer dårligst innen kulturskole, men er over snittet eller i øverste sjiktet på de øvrige.

Indeksen måler kunstnertetthet og kunstnermangfold basert på medlemsregister fra 10 kunstnerorganisasjoner, antall tildelinger fra Statens kunstnerstipend, og antall sysselsatte innen kunstnerisk produksjon, kulturformidling og media. Den baserer seg på kommunale midler til museum, besøkstall og antall utstillinger og arrangementer. På konsertfronten har den med antall konserter og publikumsbesøk/billettsalg. På kinodrift vektes antall visninger og kinobesøk, men også mangfoldet. Innen bibliotek legges det vekt på utlån, antall bibliotekbesøk, antall voksne aktive lånere og oppslutningen om arrangementer i biblioteklokalene. På scenekunstfeltet er det registrert antall teaterforestillinger, antall publikummere og antall danseforestillinger.

For kulturskolene måles antall årstimer, antall elever og bredden i tilbudet. For den kulturelle skolesekken er det registrert antall og bredden av besøk. Når det gjelder tildelinger har Telemarksforskning målt kulturfondtildelinger, tilskudd over statsbudsjettet, og tildelinger fra Frifond, riksantikvaren og Norsk kulturminnefond.

Frivillighetssektoren er målt ut fra merverdirefusjon siste tre åra, og antall lokale medlemmer i korps, historielag, kor, husflidslag og kunstnerforeninger, samt deltakere i voksenopplæring.

Les mer om Lillehammer

Design av Ferskvann - Utviklet av Vangen & Plotz